Tedame. Kaffedame. Dame som elsker fint sengetøy og søte kopper. Endelig voksen dame. Jeg kjenner litt på Damelivet i dag. Å være voksen, å nærme seg midtveis. Å finne ut at det er sant, det som mange sier; når man blir voksen, så er det mange ting som ikke er så farlig lenger. Å tillate meg selv dameting, samtidig som jeg kan tillate meg selv barnslige fniseting på samme tid. - Det er da fint!
Du vet, det kan være små, tullete ting. For et par uker siden, foreksempel, kjøpte jeg meg en stor lommebok. En skikkelig stor en, med mange lommer og rom. Så stor at jeg ikke trenger å brette papirpenger - skjønner du? Vi snakker et lite skip av en lommebok her. - Den gamle lørja var blitt, nettopp det; ei lørje. Med fare for å revne i alle hjørner og spre gamle kvitteringer og visittkort og en og annen seddel for alle vinder. Og jeg skjønte at nå er det tid for å ta grep på lommebokfronten. - Det viste seg å ikke være så lett, for jeg har hatt en overbevisning om at jeg er en sånn som liker små smarte lommebøker uten for mye fiksfaks. Det er det jeg har hatt i alle år; liten, smart, fiks, sort. Men ofte bulende og med krøllete papirer og med en ikke alltid så heldig bombe-effekt når jeg åpnet rommet for mynter.
Så har jeg sett venninner og andre damer som har åpnet store, oversiktlige lommebøker, med glidelåser og rom for det meste. Før dømte jeg det KJERRING! (på den negative måten) med en gang, men jeg har kjent på en gryende beundring for disse lommebokveskene som ser ut som om de kan huse en hel liten verden - med orden og oversikt. - Det var hemmelig først, jeg mener, man skifter da ikke fra liten, sort og smart sånn uten videre. Liten, sort og smart ga inntrykk av orden og behov for lite, tenkte jeg før. Jeg trenger plass til to kreditt kort og en tier i veksel, og det er det. - Men så er ikke livet riktig så kompakt lenger (hvis det noen gang egentlig var det), og jeg har hatt små papirbiter av varierende viktighet slengende rundt i veska og i mystiske skuffer, mens jeg kunne hatt alt pent organisert i et lommebokskip. - Så jeg bet i det søte dame-eplet og tenkte, nå er jeg blitt litt kjerring, men det er fint, og gikk til innkjøp av en stor lommebok for damer (den er stor, jeg har fått kommentarer på det), i blått skinn, med glidelåser og rom av ulike slag. Den seiler som et skip i veska og er alltid lett å finne - det tar kanskje to sekund mer å åpne den, men til gjengjeld slipper jeg å bla i stokken av kort, og sedlene ser fine ut og krøller ikke mer. Jeg tenkte at blått skinn var litt mer rebell enn sort, beige eller grått, men jeg kommer ikke unna mitt eget stempel; dette er en voksengreie. Damegreie. - Uansett; jeg er så fornøyd! Etter to uker er det fortsatt gøy å finne den blå damelommeboken i veska og åpne opp det lille skipet med rom for alt jeg trenger på lommebokfronten. Det er nesten så jeg fniser hver gang, - litt barnslig må man jo kunne være!
Men synes du det er kjerring med store lommebøker? - Er det bare meg?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar