Jeg elsker kaffe. Jeg har gjort det siden jeg var student og bodde i kollektiv sammen med noen som virkelig kunne kunsten å tilberede en kanne med mørk, fyldig, smakfull kaffe. Vi satt ofte i sofaen etter middag, noen dro fram en gitar. Så kom først duften av den herlige sorte drikken smygende fra kjøkkenet, og vi ble aldri skuffet; kaffen kom like etter og var sterk og aromatisk og varm og akkurat det man trengte etter middagen. Jeg innledet der og da et kjærlighetsforhold som har vokst seg sterkt og fyldig, akkurat som kaffen selv, og som varer den dag i dag. Kaffe.
Kaffe. I min barndom var det ingen mangel på kaffe. Jeg husker duften når kaffeposen ble åpnet og den surklende, men hyggelige lyden av kaffetrakteren på kjøkkenet. Det var også stort å få dyppe en sukkerbit eller en tørr kake i mormors kaffekopp. Men ellers var kaffen en skuffelse. Da jeg ble stor nok til å være fristet til å smake, var det bare bittert og surt og blast i forhold til den deilige og eksotiske duften som ga meg eventyrlyst og trang til å reise til fremmede steder. Ok, så er det ingen sammenheng, konstaterte jeg, mellom duften av eventyr og smaken av det som ut av kaffetrakteren. Men det var det, og mange år senere lærte jeg kaffens sanne natur å kjenne i et lappete og loppemarkedaktig studentkollektiv.
Kaffe er riktignok sterkt for sarte sjeler og følsomme mager, og bør derfor nytes med måte. Ikke slutt å drikke kaffe, begynn å drikke den med andakt.
Mal bønnene selv. Bruk en god kaffemaskin, som ikke trenger å koste skjorta, men som bør renses med jevne mellomrom. Drikk kaffe som du elsker duften av. Og smaken. Finn dine favorittbønner, det kan være flere! Drikk ikke mer enn to små kopper om dagen. Hvis du drikker kaffe alene, er det fint å ha vakker utsikt, friske blomster, god radio eller favorittmusikk, favorittavisen, - en eller flere av disse vil høyne opplevelsen. Glem ikke koppen! Drikk av porselen, stentøy eller glass. Unngå plast eller termokopper hvis du kan. Bruk kopper du gleder deg til å drikke av når du ser dem i hyllen din. Prøv å ha god nok tid til å forstå hva du driver med, nemlig drikke en kopp utsøkt kaffe. - Og når du ikke har tid, forsøk å ha litt ferdigmalte bønner i et tett glass, slik at du raskt kan brygge deg en herlig kopp med sort glede.
To av mine beste kaffeopplevelser har jeg hatt nokså overraskende på steder der jeg ikke hadde noen forhåpninger om førsteklasses kaffe. En av den var på danskebåten mellom Oslo og København. Etter å ha sett utseilingen nedover Oslofjorden i deilig ettermiddagssol, fant vi en liten krok av danskebåten hvor de hadde te og kaffesalong. Der fikk jeg servert noen nærmest hellige dråper etiopisk kaffe etter anbefaling fra en meget velinformert kaffekelner. Hvem skulle trodd det? I feriemodus og kaffelykkerus ble standarden satt for en særdeles hyggelig dansketur, og jeg glemmer aldri overraskelsen og smaken.
En annen uventet kaffeopplevelse kom på venninnetur i Italia. Vi kom svette og slitne inn på et overfylt tog i Milano og fikk satt oss ned blant viftende italienerinner, skrikende italienerbabyer og skravlende italienere av alle slag. Det var ikke luftkondisjonering. Det var varmt. Det var mye lyd og det var mange timer igjen til vi var framme. Jeg snek meg unna og inn mot restaurantvognen for å puste litt og fordi jeg trengte til en kaffekopp. Og der, midt i mellom fulle andreklassevogner med folk og bagasje, var det en helt perfekt liten kaffebar. Luften var kondisjonert og kjølig og servitøren var kledt i hvitt med gylne knapper og det var en ordentlig disk og en fantastisk kaffemaskin slik de har i alle kaffeetablisssementer med respekt for seg selv. Og det var slettes ikke overfylt her. Jeg følte at jeg hadde snublet over en skatt. Og følelsen fortapte seg ikke da kaffen kom i sin lille porselenskopp med en liten sjokoladebit til. Deilig deilig italiensk kaffe. Perfekt brent, perfekt brygget, perfekt anrettet. Vi kunne jo ikke ta med dette vakre porselenet noe sted, så jeg ble stående og nyte det hele mens en italiensk mambo av en kjekkas i rosa skjorte og solbriller vinket med øyenbrynene over solbrillekanten. Og jeg smilte lykkelig tilbake og glemte alt om at jeg slettes ikke likte degoser i rosa skjorter. Et perfekt kaffeøyeblikk. Og toget dro oss avgårde over Po-sletten mot Venezia og i den skranglete vognen jeg jeg kom fra satt to av mine beste venninner og skjønte ingenting da jeg kom tilbake, smilende og lykkelig og litt mindre svett.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar