I natt la vi oss mykt og behagelig i nytt sengetøy og ny, stor dundyne. Det er så deilig å sove i nytt og rent sengetøy! Og den nye dynen knitret nesten, du vet den lyden som dundyner har, og som jeg har savnet slik, - helt uten å vite det. Den gamle dynen var syntetisk og - gammel. Full av gammel midd og gammel syntetisk varme, og sengetøyet var brunt og grønt og ga meg ikke særlig lyst til å gå tidlig til sengs for å lese eller høre på musikk eller andre inspirerte ting.
Nå har jeg i Prosjekt Sengetøy & Sengeklær, tre nye deilige sengesett i delikate farger og et er i satin. Og sammen med dundynen har soverommet steget betraktelig på skalaen for trivsel og skjønnhet. Er det viktig? Ja og nei. For meg er det fint fordi soverommet er det rommet jeg går til ro i hver kveld. Det er her jeg sovner inn og det er her jeg møter dagen. Ny dyne er dessuten en luksus man ikke unner seg hver dag. Et flak av en dyne, 220 x 240, i dun, er jo en investering, men januarsalget ga meg mot til å sette fart i prosjektet. Jeg har jo tenkt på det en stund.
Hvorfor er ikke dette bare et overfladisk "husmorprosjekt" med liten eller ingen nyhetsverdi utenfor soverommets fire vegger? Vel, kanskje er det ikke bedre enn som så. Men kanskje har det en bitteliten dybde i seg allikevel. Gleden og viktigheten av å bytte ut noe gammelt en gang i blant, og huske på seg selv litt i disse post-julegavetider. Soverommet er dessuten et viktig rom, siden det er her vi lader opp og lader ut etter dagens strabaser og før neste daglige dont. Og så deilig sengetøy kan være! I rene farger og gode kvaliteter. Det er jo ting jeg skal leve med i lang tid. Og det er litt symbolsk i vår redesignede familie, nye ting, våre valg.
Så skift på sengen med ditt beste sengetøy og gled deg over slike småtterier som knitrende dundyner eller følelsen av krepp eller det fine mønsteret eller mangel på sådan.
God natt i natt!
